Eier du aksjer utenfor børs? Slik kan lavere sats gi høyere formuesskatt

Skattekommisjonens forslag selges inn som en formuesskattelettelse: én sats mellom 0,25 og 0,75 prosent, mot dagens 1,0 og 1,1, og høyere bunnfradrag. Men samtidig fjernes alle verdsettelsesrabatter, og flere eiendeler skal verdsettes til full markedsverdi. Dermed kan skatten øke kraftig for dem som eier det som i dag verdsettes lavt.

To grupper peker seg ut: eiere av aksjer på markedsplasser som NOTC og Euronext Growth, og hytteeiere. Hvor stort utslaget kan bli, viser et regnestykke Finansavisen har gjort: Ringnes-familiens formuesskatt på aksjene i Victoria Eiendom kan øke fra rundt 24 til rundt 43 millioner kroner i året, med lavere sats enn i dag. Samtidig viser våre egne beregninger at bildet snur helt hvis satsen havner i bunnen av intervallet. Utfallet avhenger av to ting: gapet mellom dagens skattemessige verdi og markedsverdien på det du eier, og satsen politikerne lander på.

Hva er NOTC og Euronext Growth?

Oslo Børs er en regulert markedsplass med strenge krav til selskapene som noteres. NOTC og Euronext Growth er enklere alternativer: NOTC er en liste for handel i unoterte aksjer, mens Euronext Growth er en markedsplass med lettere opptakskrav, ofte brukt av mindre selskaper og selskaper i vekst. Handelen er gjerne tynnere, og selskapene slipper mye av rapporteringen som kreves på hovedlisten.

Skillet har en skattemessig konsekvens få tenker over. Aksjer på Oslo Børs verdsettes i formuesskatten til børskurs. Aksjer på NOTC og Euronext Growth regnes derimot ikke som børsnoterte i skattelovens forstand, og verdsettes i stedet ut fra selskapets skattemessige formuesverdier. De fanger ikke opp goodwill, kompetanse og immaterielle verdier, og ligger derfor ofte langt under det aksjen faktisk omsettes for.

Regnestykket

Victoria Eiendom-aksjene har i dag en skattemessig formuesverdi på rundt 2,76 milliarder kroner. Med dagens verdsettelsesrabatt på 20 prosent blir grunnlaget 2,21 milliarder, og formuesskatten rundt 24 millioner i året.

Med forslaget endres to ting samtidig. Aksjen omsettes til rundt 950 kroner, mens den skattemessige verdien er 453,55 kroner. Brukes markedskursen, løftes grunnlaget til nær 5,8 milliarder. Og rabatten forsvinner. Med satsen på 0,75 prosent blir skatten om lag 43 millioner kroner i året.

Deloitte har i sin gjennomgang av forslaget pekt på en tilleggseffekt: formuesskatt på papirverdier må betales med penger, og for mange eiere betyr det å ta ut mer utbytte fra selskapet. Siden utbytte beskattes med 37,84 prosent, stiger den samlede skatteregningen mer enn formuesskatten alene tilsier.

Hvor må satsen lande for at du skal gå i null?

Regnestykket over bruker toppen av intervallet. Lander satsen i bunnen, på 0,25 prosent, snur bildet: skatten på de samme 5,8 milliardene blir da rundt 14,5 millioner kroner, altså lavere enn i dag.

Regelen er enkel nok til å bruke selv. Dobles skattegrunnlaget ditt når rabatter fjernes og markedsverdi innføres, må satsen under 0,55 prosent for at du skal gå i null. Tredobles det, må den under 0,37. Regelen forutsetter dagens toppsats på 1,1 prosent. Ligger formuen under grensen for trinn to, er satsen 1,0 prosent, og terskelverdiene blir 0,50 og 0,33 i stedet. Regelen ser også bort fra at kommisjonen samtidig foreslår et høyere bunnfradrag, som trekker i motsatt retning.

Kan kursen brukes i det hele tatt?

En innvending mot hele modellen er at omsetningen i mange av disse aksjene er svært tynn. Skatteadvokat Espen Ommedal har overfor Finansavisen advart om at kursen like gjerne kan være feil som riktig når det knapt handles i aksjen. Kommisjonen erkjenner selv problemet og åpner for sikkerhetsventiler, for eksempel krav til et minimum av omsetning før markedskursen legges til grunn. Da er man imidlertid over i skjønnsmessige vurderinger, med de gråsonene det gir. Wikborg Rein peker i sin gjennomgang på at kommisjonen selv erkjenner at forslaget kan bli et hinder for noteringer.

Hytteeierne

Samme logikk treffer fritidsboliger: verdsettelsesrabatten på 70 prosent foreslås fjernet, uten at hytter skjermes med noe eget bunnfradrag slik primærboliger er. Hvordan hytteforslagene henger sammen, og hvorfor panikksalg ikke lønner seg, har vi gått gjennom i en egen artikkel.

Hvor saken står

Forslaget er på høring med frist 24. september 2026, satsen er ikke fastsatt, og en eventuell reform er tidligst ventet fra 2028.

Det avgjørende spørsmålet for deg er ikke satsen alene, men gapet: hvor langt dagens formuesverdi ligger under markedsverdien på det du eier. Er gapet lite, tjener du trolig på omleggingen. Er det stort, taper du, nesten uansett hvor satsen lander. Eier du unoterte aksjer, aksjer på NOTC eller Euronext Growth, eller fritidseiendom med lav formuesverdi, er du i gruppen med størst gap, og størst grunn til å regne på egen situasjon før reglene eventuelt vedtas.

Innholdet er skrevet ved hjelp av kunstig intelligens.