Fritaksmetoden åpnet for amerikanske fond. Ti-prosentkravet lukker den igjen.

Eier selskapet ditt andeler i et amerikansk aksjefond? Da er gevinsten skattepliktig med 22 prosent. Den samme eksponeringen gjennom et europeisk fond ville vært skattefri. På én million kroner i gevinst er forskjellen 220 000 kroner.

Det følger av en uttalelse fra Skattedirektoratet som ble publisert 12. august.

Det oppsiktsvekkende er at nye regler fra 2026 så ut til å åpne for det motsatte. Et norsk investeringsselskap ba om å få bekreftet at gevinsten nå var skattefri. Svaret var nei, og begrunnelsen avdekker en fangst i regelverket som ingen fondseier kan komme seg ut av.

Én presisering først: dette gjelder selskaper. Privatpersoner bruker ikke fritaksmetoden, og de fleste norske fondssparere eier europeiske fond som uansett ikke berøres.

Bakgrunnen: fondene flyttet ut

Norske fond har i flere år flyttet til Sverige. Alfred Berg flyttet samtlige rentefond høsten 2024. I januar 2025 varslet Storebrand Asset Management, landets største kapitalforvalter, at de ville flytte alle sine norskregistrerte fond samme vei.

Årsaken var skatt. Norske fond er egne skattesubjekter og beskattes løpende, mens fond i mange andre land først beskattes når andelseieren selger.

Regjeringen svarte i statsbudsjettet for 2026 med nye regler til rundt 570 millioner kroner i årlig skattelettelse. Finansminister Jens Stoltenberg uttalte at det ikke lenger ville være noen grunn til å flytte fond ut av Norge for å spare skatt. Storebrand skrinla flytteplanene samme dag.

Hva de nye reglene åpnet for

Sammen med lettelsene kom en ny definisjon av hva som regnes som et verdipapirfond skattemessig. Den omfatter fond både innenfor og utenfor EØS.

Konsekvensen var at andeler i et amerikansk aksjefond fra 2026 teller som en kvalifiserende investering under fritaksmetoden, altså en investering som i utgangspunktet gir skattefri gevinst for et selskap. Før 2026 falt slike fond utenfor.

Verdipapirfondenes forening gikk imot innstrammingen i selve definisjonen under høringen. Regjeringen fastholdt den.

Kravet som stenger

Men fritaksmetoden har et unntak, og det er dette som avgjør saken.

Skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b, ofte kalt porteføljeunntaket, sier at gevinst på en eierandel i et selskap utenfor EØS likevel er skattepliktig dersom eieren ikke sammenhengende de to siste årene har eid minst ti prosent av kapitalen og hatt minst ti prosent av stemmene.

Regelen er laget med aksjeposter i tankene. Meningen er at små og kortvarige investeringer utenfor EØS ikke skal få skattefritak.

Anvendt på et fond betyr den at selskapet må eie ti prosent av hele fondet. I to sammenhengende år.

Argumentet som ikke førte fram

Selskapet som ba om uttalelsen, argumenterte med at kravet umulig kan ha vært ment å gjelde for fondsandeler. Begrunnelsen er verdt å merke seg.

For at et utenlandsk fond i det hele tatt skal kvalifisere, krever forskriften blant annet at fondet retter seg mot en ubestemt krets av personer, og at andelseierne kan kreve innløsning når de vil. Det er nettopp de egenskapene som gjør at ingen enkelt eier kan styre sin egen andel over tid. Krever du avtaler som låser eierandelen, kvalifiserer fondet neppe lenger.

Vilkårene som gjør fondet kvalifiserende, er altså de samme vilkårene som gjør ti-prosentkravet uoppnåelig.

Skattedirektoratet bestred ikke beskrivelsen, men mente den ikke var nok. Ordlyden i loven er klar, forarbeidene sier ikke noe annet, og skal kravet ikke gjelde for fondsandeler, må det etter direktoratets syn komme en lovendring.

Den samme investeringen, to skatteregninger

Et norsk selskap som eier andeler i et norsk eller europeisk aksjefond, som igjen eier amerikanske aksjer, er innenfor fritaksmetoden. Gevinsten er skattefri.

Samme selskap, samme underliggende aksjer, men gjennom et amerikansk fond: 22 prosent skatt på gevinsten.

Skjevheten er ikke ny som fenomen. Advokatene Harald Hauge og Daniel Nyberg i Wikborg Rein skrev i Finansavisen i februar 2025 at det ikke ga mening at fond måtte skatte av utbytte fra Apple-aksjer, mens gevinsten ved salg av de samme aksjene var fritatt. Den skjevheten ble rettet opp i 2026. En annen sto igjen.

Hva uttalelsen ikke sier

Tre forbehold er verdt å ha med.

En bindende forhåndsuttalelse binder Skatteetaten overfor én skattyter i én sak. Den er ikke lov, og den gjelder ikke automatisk for andre.

Uttalelsen gjelder bare gevinst. Hvordan løpende utdelinger fra slike fond behandles, tok direktoratet ikke stilling til.

Og direktoratet vurderte ikke om det aktuelle fondet faktisk kvalifiserer som tilsvarende et norsk fond. Det ble forutsatt, fordi Skatteetaten ikke kan avgi bindende uttalelse om nettopp det spørsmålet.

Hvor saken står

Reglene gjelder som de er. En endring må komme fra lovgiver, slik direktoratet selv påpeker.

For selskaper med amerikanske fondsandeler er beskjeden i mellomtiden at fritaksmetoden formelt er åpen, men at porteføljeunntaket lukker den i praksis. Hvor fondet er etablert, avgjør skatten på en eksponering som ellers er den samme.